Hvis det noe vi burde ha lært oss nå, er at vi ikke kan
planlegge å utnytte naturressurser, som om de skulle være ubegrensede. Det er
nettopp denne fellen, som har ført til de voksende klima- og miljøproblemene
som er i ferd med å ødelegge livet på kloden. Allerede i 1972, kom boka «Limits
to growth» ut. Norske Jørgen Randers var en av forfatterne, sammen med
søskenparet Donella og Jason Meadows fra USA. For å begrunne sine beregninger,
brukte de noe som heter differensial-ligninger. Slike ligninger brukes til å
gjøre beregninger over prosesser som utvikler seg, i motsetning til de vanlige
«skole»-ligningene, som beskriver stillestående saker,
Det er selvsagt fristende å satse sterkt på bruk av
ressurser, som tilsynelatende kan gi oss både store inntekter og god tilgang
til ressursene. Nettopp nå er det mange mennesker, både politikere og menige,
som synes å tro at det ikke finnes noen grense for hva vi kan bruke treverk til,
eller hvor mye vi kan bruke av det. Men slik er beklagelig vis ikke
virkeligheten.
Trær og skog er klimavennlige når de vokser og tar opp
karbondioksid fra lufte, som byggemateriale. Men når de hogges ned og brukes
som bygningsmateriale eller annet, er det selvfølgelig slutt på denne
prosessen. Av klimahensyn er det derfor nødvendig med skogplanting, ikke
nedhogging av skogen! For et par måneder siden, så jeg en beregning, som
konkluderte med at vi bør plante til et areal på størrelse med hele landarealet
til USA! Det kommer nok ikke til å skje!
Jeg ønsker meg litt edruelighet i jakten på «evigvarende»
økonomisk vekst. Denne jakten er livsfarlig i det lange løp!
